et var en gang, hun het,,, samma nedre Vollgate jeg som for lenge siden kjente hennes mor men datteren hun hadde totalt noia og panikk På strøket var det fint å parkere før jeg gikk i frimurerlogen så etterpå så var hun der hoppet ut av en Volvo så meg jeg som ville hjem til mine barn så tynt så sårt jeg gjorde det hun sputere så tynt Roger kan du kjøre meg hjem? ja det var jo samme vei sa Roger bli med meg hjem sa hun jeg gjorde det og der der var de med sprøyter bevisstløse sovende i en døs og jeg flyktet hjem til min verden takket Gud for at det ikke var mine barn jeg hadde funnet der og nå skammer jeg meg fordi jeg lot henne være ensom og bli et lik blant andre lik Kyrie Eleison
Innlegg
Fortsatt ser jeg øynene hennes for meg hun trykker seg stille til meg og sier "du kan ikke gi meg en klem" og trykker seg ennå tettere til meg Ennå ser jeg de vakre brune trettito års unge mandeløynene for meg kjenner duften av en lett orientalsk parfyme i det hun legger ansiktet sitt ned i min forbudte hals kjenner hele hennes kropp i to sekunder hvile hos meg og jeg lurer, lever du fortsatt?
Jeg var der, jeg så jeg til og med ga en klem til en koptisk jente jeg var der jeg så de tok i mot meg som den jeg var uten ett eneste spørsmålstegn jeg var deres bror jeg så lyset kjærligheten i deres øyne så glade for at det kom en viking og var glad i dem Så smalt det første geværet ett år etter 70 ungdommer ble massakrert 10 av dem kjente jeg hud mot hud vi delte hundceller og nå nå bare fortsetter det Å HADDE JEG VÆRT YNGRE!!!! Jeg hadde tatt første fly ned til Kairo vært der med dem vært hos dem alt jeg kan gjøre nå er å være en olding og gråte GRÅT MITT ELSKEDE LAND
Harald
Harald er en av Oslos siste uteliggere og byoriginaler. Jeg møtte ham ved Frogner plass i dag, og slo av en prat. Han har nå vurdert meg gjennom noen år, og har kommet fram til at han i seg selv har forstått at jeg ikke er farlig Så nå har jeg fått lov til å dele litt av tankene hans med dere. Avtalen var at jeg ikke definerte ham og skriver noe på papir, for det ødelegger så mange trær. Han vill at det jeg skriver skal være en monolog uten at jeg blandet meg inn i hans tanker. Den skulle skrives på riksmål "for det snakker jeg selv". Her er hans egen historie i sitt eget sprog etter min hukommelse: "Jeg har ikke noe etternavn. Er stolt av at jeg hoppet av studiet i filosofi før det tørna helt. Jeg flyttet inn til byen nå, for vinteren er ikke varm. Jeg har en vinterbolig under et bortgjemt eiketre bak Frogner kirke. Hjemmet mitt kan du bare glemme å finne. Det ble for kaldt på høsten å bo ved Bestumkilen - selv om havet er elsket. Jeg vurderer å låne en av
Dag -2
Kringsatt av fiender gå inn i din tid Under en blodig storm vi dig til strid Kanske du spør i angst udekket, åpen hvad skal jeg kjempe med, hvad er mit våpen ? Her er dit vern mot vold, her er dit sverd: troen på livet vårt, menneskets verd For al vor fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må men - øk det og styrk det ! Stilt går granatenes glidende bånd Stans deres drift mot død stans den med ånd ! Krig er forakt for liv - fred er å skape Kast dine krefter inn døden skal tape ! Elsk og berik med røm alt stort som var Gå mot det ukjente fravrist det svar Ubygde kraftverker ukjente stjerner skab dem med skånet livs dristige hjerner Edelt er mennesket jorden er rik Finnes her nød og sult skyldes det svik Knus det ! I livets navn skal urett falle Solskinn og brød og ånd eies av alle Da synker våpene maktesløs ned Skaper vi menneskeverd skaper vi
