Hverdag

Noen små sonetter om fenomenet ord under påvirkningen helt i begynnelsen av inntak av sovetabletten Imovane En alvorlig begynnelse: jeg skriver små ord, ord som ikke betyr noe for alle, men bokstavene som blir de små ord er mine. Jeg skriver store ord, ord som ikke betyr noe for meg, eller de jeg vil dele de små ordene med, eller gjør de det? ordene gir jeg deg - og bevarer jeg selv i hjertet Lytter i stillhet til ordet Ikke fullt så alvorlig om ord onomatopoetikon. ordet er ikke av sorten Skal Nå Må Drittsekk Amøbe men derimot en lyd som denne: en vakker lyd du tenkte der, synes jeg ikke sant? er en rar setning som sier at en setning ikke er sann men oftest er de ikkesanne setningene som Skal Nå Må Drittsekk Amøbe derimot ikke særlig til onomatopoetikoner å regne Et ikke vått ord i denne betydningen 2 pluss to er et regne-stykke litt nordafor vannskille jeg prAver æ øre megg ståoooo slrive tuvf gir opp touchen og ser heller på tastaturet når jeg skriver og håper på bed

Om bilde ”Mater Misericordia” Denne tolkningen har sitt utspring i   Marc Quinns vulgære og  kitschy statue ”Kate Moss”, blottet for postmodernistisk ironi.  Denne versjonen av statuen befinner seg i Folketeaterpassasjen i Oslo. I utgangspunktet visste jeg ikke noe om statuen. Det som opptok meg, var at den står trangt. Tre meter høy virker den grensesprengende, der Kate Moss’ kropp iskaldt sprenger seg ut av den trange passasjen mens veggene i passasjen nærmest knuses . Marc Quinn sier selv om statuen: ”Dette er ikke et portrett av en person, det er et portrett av vrengebildet på vårt kollektive begjær. Moss er et speilbilde av våre felles forknytte drømmer og idealer.” Det ble utfordrende å få til et bilde av statuen. Den er utilgjengelig på alle måter. Statuen gir mange en kontroversiell opplevelse. Den blir sablet ned - ikke bare av hvermannsen, men også av liberale kunstopplevere. Dette gjør at den nå i ettertid fremstår som mer og mer spennende for meg. Min tolkning e