Mater misericordia..

Om bilde ”Mater Misericordia”

Denne tolkningen har sitt utspring i  Marc Quinns vulgære og  kitschy statue ”Kate Moss”, blottet for postmodernistisk ironi.  Denne versjonen av statuen befinner seg i Folketeaterpassasjen i Oslo.

I utgangspunktet visste jeg ikke noe om statuen. Det som opptok meg, var at den står trangt. Tre meter høy virker den grensesprengende, der Kate Moss’ kropp iskaldt sprenger seg ut av den trange passasjen mens veggene i passasjen nærmest knuses .

Marc Quinn sier selv om statuen: ”Dette er ikke et portrett av en person, det er et portrett av vrengebildet på vårt kollektive begjær. Moss er et speilbilde av våre felles forknytte drømmer og idealer.”

Det ble utfordrende å få til et bilde av statuen. Den er utilgjengelig på alle måter.

Statuen gir mange en kontroversiell opplevelse. Den blir sablet ned - ikke bare av hvermannsen, men også av liberale kunstopplevere. Dette gjør at den nå i ettertid fremstår som mer og mer spennende for meg.

Min tolkning er en fordreid madonna i en taus, fristende og lukket Eva. Jeg får assosiasjoner til aksen i Vigelands ”Livshjulet”, da begge nevnte statuer åpner seg for fruktbarhet.

I veggen bak , presser fruktbarheten seg inn gjennom statuens tause, strenge og lukkede kropp. En transformasjon er på vei gjennom og det er like før det kommer liv i den iskalde Kate Moss.