Fortsatt ser jeg øynene hennes for meg
hun trykker seg stille til meg og sier
"du kan ikke gi meg en klem"
og trykker seg ennå tettere til meg

Ennå ser jeg de vakre brune trettito års unge mandeløynene for meg
kjenner duften av en lett orientalsk parfyme
i det hun legger ansiktet sitt ned i min forbudte hals

kjenner hele hennes kropp
i to sekunder hvile hos meg
og jeg lurer, lever du fortsatt?

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Harald

Bilde
Harald er en av Oslos siste uteliggere og byoriginaler. Jeg møtte ham ved Frogner plass i dag, og slo av en prat. Han har nå vurdert meg gjennom noen år, og har kommet fram til at han i seg selv har forstått at jeg ikke er farlig Så nå har jeg fått lov til å dele litt av tankene hans med dere. Avtalen var at jeg ikke definerte ham og skriver noe på papir, for det ødelegger så mange trær. Han vill at det jeg skriver skal være en monolog uten at jeg blandet meg inn i hans tanker. Den skulle skrives på riksmål "for det snakker jeg selv". Her er hans egen historie i sitt eget sprog etter min hukommelse: "Jeg har ikke noe etternavn. Er stolt av at jeg hoppet av studiet i filosofi før det tørna helt.  Jeg flyttet inn til byen nå, for vinteren er ikke varm. Jeg har en vinterbolig under et bortgjemt eiketre bak Frogner kirke. Hjemmet mitt kan du bare glemme å finne. Det ble for kaldt på høsten å bo ved Bestumkilen - selv om havet er elsket. Jeg vurderer å låne en av...
Les mer

Jeg hater måker?

Bilde
Jeg har en gang erklært at jeg hater måker. Og det står jeg for. De skriker og unner ikke sin neste noe som helst. Hvis en måke får tak på et fiskehue eller en tarm eller noe annet svineri, og flyr av gårde med dette i nebbet, da kaster de andre måkene seg over henne og skal ha – skal ha, og resultatet blir at elendigheten detter i sjøen og synker, og ingen av dem får noe glede av griseriet. Kort sagt: Måker eier ikke samfunnsånd eller kjærlighet til sin neste. Det er grunn til å hate den slags vesener. Tenker jeg. Noen ganger. Men andre ganger tenker jeg: Måker oppfører seg som måker, fordi de er måker. De er født sånn og kan ikke noe for det. Jeg tenker meg at hvis jeg en vår-dag seilte ut fjorden og oppdaget at det var noe som manglet. En lyd? En del av fjordens og verdens bilde? Og etter en tid hadde oppdaget at det var ingen måker, verken svevende over meg eller flytende på vannet. Da hadde jeg blitt forskrekket og tenkt: Hva har skjedd? Hva betyr dette? Hvor mye mer er blitt bor...
Les mer