Du må ikkje gå
Ikkje la det skje
Prøv å gløyme det
Det du tenkjer på
Gløym alt ondt som var
Det vi krangla om
Gløym at eg var dum
Alt jeg gjord og sa
Gløym all missbrukt tid
Alt vi misforsto
Det er burte no
Bare du vil bli
Du må ikkje gå

Eg ska gje deg perler av regn
Som kjem fra eit land
Der det aldri er regn
Eg samlar rundt jorda
Alt lys og alt gull
Og dekker til kroppen din hver gang du frys
Eg ska bygge eit gjerde
Og skape et rike
Et kjærleikens rike
Kor du ska si ja
Du må ikkje gå

Du må ikkje gå
Eg ska finne på
Meinigslause ord
Som du ska forstå
Sånne eventyr
Som du veit e sann
Om to hjerta
Ein gang sto i brann
Om prinsessa som lå dø av sorg
I sin mørke borg
Ho lengta så
Du må ikkje gå

Jo visst går det an
At utbrudd blir tent i en gammel vulkan
Som vi trudde va dø
Det kan finnes frø i forsteina mark
Som gjer større blomst enn i kongens park
Og når natta kan flamme som sollys dag
Må rødt og svart kunne gå i lag
Du må ikkje gå
Eg ska ikkje gråte meir
Ikkje snakke meir
Eg ska finne ro
Bare se på dæ
Om du nok en gang
Finn ei munter sang
Ska eg høre på
Bare la meg bli
I skyggen din ein stund
Skyggen av di hand
Skyggen av din hund
Du må ikkje gå
du må ikkje gå
du må ikkje gå

Jacques Brel - Ne Me Quitte Pas

umsett av roger robberstad
2006


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Harald

Bilde
Harald er en av Oslos siste uteliggere og byoriginaler. Jeg møtte ham ved Frogner plass i dag, og slo av en prat. Han har nå vurdert meg gjennom noen år, og har kommet fram til at han i seg selv har forstått at jeg ikke er farlig Så nå har jeg fått lov til å dele litt av tankene hans med dere. Avtalen var at jeg ikke definerte ham og skriver noe på papir, for det ødelegger så mange trær. Han vill at det jeg skriver skal være en monolog uten at jeg blandet meg inn i hans tanker. Den skulle skrives på riksmål "for det snakker jeg selv". Her er hans egen historie i sitt eget sprog etter min hukommelse: "Jeg har ikke noe etternavn. Er stolt av at jeg hoppet av studiet i filosofi før det tørna helt.  Jeg flyttet inn til byen nå, for vinteren er ikke varm. Jeg har en vinterbolig under et bortgjemt eiketre bak Frogner kirke. Hjemmet mitt kan du bare glemme å finne. Det ble for kaldt på høsten å bo ved Bestumkilen - selv om havet er elsket. Jeg vurderer å låne en av
Les mer

Jeg hater måker?

Bilde
Jeg har en gang erklært at jeg hater måker. Og det står jeg for. De skriker og unner ikke sin neste noe som helst. Hvis en måke får tak på et fiskehue eller en tarm eller noe annet svineri, og flyr av gårde med dette i nebbet, da kaster de andre måkene seg over henne og skal ha – skal ha, og resultatet blir at elendigheten detter i sjøen og synker, og ingen av dem får noe glede av griseriet. Kort sagt: Måker eier ikke samfunnsånd eller kjærlighet til sin neste. Det er grunn til å hate den slags vesener. Tenker jeg. Noen ganger. Men andre ganger tenker jeg: Måker oppfører seg som måker, fordi de er måker. De er født sånn og kan ikke noe for det. Jeg tenker meg at hvis jeg en vår-dag seilte ut fjorden og oppdaget at det var noe som manglet. En lyd? En del av fjordens og verdens bilde? Og etter en tid hadde oppdaget at det var ingen måker, verken svevende over meg eller flytende på vannet. Da hadde jeg blitt forskrekket og tenkt: Hva har skjedd? Hva betyr dette? Hvor mye mer er blitt bor
Les mer
et var en gang,  hun het,,, samma nedre Vollgate jeg som for lenge siden kjente hennes mor men datteren hun hadde totalt noia og panikk På strøket var det fint å parkere før jeg gikk i frimurerlogen så etterpå så var hun der hoppet ut av en Volvo så meg  jeg som ville hjem til mine barn så tynt så sårt jeg gjorde det hun sputere så tynt Roger kan du kjøre meg hjem? ja det var jo samme vei sa Roger bli med meg hjem sa hun jeg gjorde det og der der var de med sprøyter bevisstløse sovende i en døs og jeg flyktet hjem til min verden takket Gud for at det ikke var mine barn jeg hadde funnet der og nå skammer jeg meg fordi jeg lot henne være ensom og bli et lik blant andre lik  Kyrie Eleison
Les mer